Kongen som ble kokt (historien)

I 1270 reiste kongen av Frankrike, Ludvig IX (1214-1270), på korstog til Nord-Afrika. Under reisen brøt det ut en fryktelig pest i hæren som fulgte kongen, og både Ludvig og hans eldste sønn Filip ble syke. Etter kort tids sykdom døde Ludvig i Tunisia, flere hundre mil fra sitt hjem i Paris. Dette skjedde videre:

Kongens lik ble altså skåret opp og senere kokt i en blanding av vann og vin for å rense skjelettet for kjøtt. På den måten kunne restene av Ludvig fraktes tilbake til Frankrike for å gravlegges der.

På hjemmesiden til den katolske kirke i Norge omtales hendelsene på følgende måte:

Kongens lik ble skåret opp og kokt i vin for å rense beina for kjøtt. Flåten brakte kongens skjelett og hjerte til Sicilia, stadig i håp om å nå Det hellige land, slik at den døde kongens løfte kunne gå i oppfyllelse. Men flåten kom inn i en voldsom storm, og de fleste skipene ble skadd. Seksti av dem gikk ned med mann og mus, og et korstog var ikke lenger å tenke på. Ludvigs hjerte ble lagt i en urne i alteret til den normanniske domkirken i Monreale på Sicilia. For å beskytte resten av innvollene fra Garibaldis tropper tok den siste bourbonkongen av De to Sicilier, Frans II (1859-60), dem med til katedralen i Kartago, hvor de nå ligger, ikke så langt fra der Ludvig døde.

Resten av Ludvigs relikvier ble fraktet landeveien til Paris med korte stopp i basilikaen San Domenico i Bologna og i Lyon, og den 22. mai 1271 ble de stedt til hvile i den franske kongelige begravelseskirken Saint-Denis etter en nasjonal begravelse i katedralen Notre-Dame. Hodet ble bisatt i Sainte-Chapelle, som han selv hadde bygd til Kristi tornekrone. I 1298 ble relikviene skrinlagt i nærvær av kong Filip den smukke (1285–1314) og en forsamling av adelsmenn og prelater. I 1308 delte kong Filip skjelettet og ga beina som relikvier til viktige personer og kirker. Hans gravmæle i Saint-Denis var et praktfullt, gullbelagt monument av messing fra slutten av 1300-tallet, men det ble smeltet ned under de franske religionskrigene. De av relikviene som var igjen i Saint-Denis, ble spredt for alle vinder under Den franske revolusjon. Bare en finger ble berget og oppbevares i dag i Saint-Denis.

Kilde: http://www.katolsk.no/biografier/historisk/ludvigf

Hvorfor var det så viktig å frakte Ludvig til Frankrike?

For å forstå viktigheten av å frakte Ludvig IX tilbake til Frankrike må vi både se på religiøse og politiske forhold i Frankrike i perioden.

Helt fra 600-tallet ble de fleste franske kongene gravlagt i klosterkirken Saint-Denis nord for Paris. Forbindelsen mellom klosteret og kongene var gunstig for begge parter: Kongene sørget for spesielle privilegier og verdifulle gaver til klosteret, mens klosterets bidrag var å gi kongen legitimitet. Ganske snart ble det slik at å få sin grav i Saint-Denis var bekreftelsen på at kongen hadde vært rettmessig arving til tronen Dette var viktig i perioder der flere konger kunne kreve tronen uten at de hadde rettmessig krav til den.

I høymiddelalderen ble folk mer opptatt av møtet med døden, og frykten for skjærsilden og helvete kom mer i forgrunnen. Dette førte til at begravelser og gravsteder ble tillagt større vekt. I samme periode ble de europeiske statene større og mer stabile. Derfor ble det vesentlig for kongene å markere kontinuitet og sørge for en avklart arverekke. Altså virket både religiøse og politiske endringer til at de kongelige gravene fikk større betydning enn før.

En hendelse som bekrefter dette, er Ludvig IXs omorganisering av alle kongegravene i Saint-Denis. På 1260-tallet fikk Ludvig åpnet de gamle gravene, og i stedet ordnet han de døde kongene – lagt i nye sarkofager – systematisk på hver side av alteret. To og to, i kronologisk orden, plasserte han de to tidligste kongsslektene til høyre for alteret og de to seneste til venstre. Hvorfor? Jo, fordi slik ville Ludvig tydelig vise at Frankrike var en stabil politisk enhet. Det franske monarkiet hadde eksistert i flere hundre år, nå var det var blitt ledende i Europa, og det ville fortsette å eksistere i overskuelig framtid. Ludvig IX var altså en konge som levde opp til samtidens forestillinger. Og da forstår vi også hvorfor det var viktig at Ludvig kom tilbake til Saint Denis-klosteret. Etterlevningene hans skulle hjelpe den nye tronfølgeren til å markere og befeste sin makt i Frankrike

Hva har dette med lokalhistorie å gjøre?

I Norge er det først og fremst bispekirkene i Trondheim, Bergen og Oslo, samt Mariakirken i Oslo som har vært brukt som gravkirke for de norske middelalderkongene, men gravskikker og minnesmerker har vært viktige, og er fortsatt viktige, i de fleste lokalsamfunn over hele landet.

I de norske lovene fra tidlig middelalder (landskapslovene) finnes det bestemmelser om hvor man skulle gravlegges:

Bilde av gravlegging

Skissen viser bestemmelsene i Eidsivatingsloven (Bull 1958: 55)

Man kan også de fleste steder finne både familiegraver, større minnesmerker, ulik utforming av gravsteiner (f.eks. som signaliserer status), inngravering som sier noe om yrker og status, testamenter osv. – for ikke å snakke om de stedene der det er funnet gravsteder fra vikingtid eller middelalderen.

Oppgavene til opplegget finner du her

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s