Oppsummering med tankekart

Mot slutten av året, eller som avslutning på arbeidet med et emne, kan ulike former for oppsummeringer og repetisjoner fungere godt. Her følger en variant der elevene i stor grad selv oppsummerer emnet, perioden eller hele historie Vg2, og vi tror opplegget også kan være lærerikt og litt morsomt på samme tid.

Et veldig viktig ord i dette opplegget, er «fordi». For at opplegget skal være lærerikt og nyttig, mener vi nemlig at alle forslag og innspill elevene kommer med underveis MÅ være begrunnet. Påpek derfor for elevene at alle forslag skal etterfølges av en begrunnelse («Jeg mener dette er riktig FORDI ….» osv.). Det skisseres to ulike opplegg under, «Oppsummering 1» og «Oppsummering 2».

Tid:
Enkelttime (ca.45 minutter), men opplegget kan både forkortes og utvides.

Læreplanmål:
Avhengig av hvilke emner og/eller perioder som velges.


Oppsummering 1

Alle er kjent med tankekart, og slike kan brukes på mange måter. I dette opplegget et det tenkt at tankekart både kan brukes som en såkalt førlesningsstrategi og altså som oppsummering.

Som førlesningsstrategi:

  1. Ved innledningen til et emne, f.eks. om vikingtiden, kan du be elevene lage tankekart der sentrale begreper er plassert i «navet». Det kan være f.eks. «vikinger», «vikingtid» eller «norsk rikssamling» avhengig av vanskelighetsgrad.
  2. Deretter skriver elevene selv inn alle assosiasjonene de har til begrepet (se eksempel). Målet er at elevene her skal aktivisere all forkunnskap de måtte ha om emnet, og på den måten gjøre seg klare til arbeidet med det. Det er viktig at elevene må kunne begrunne hvilke stikkord de har knyttet til begrepet («Jeg har valgt dette ordet FORDI …»)tankekart

Som oppsummering:

  1. Etter gjennomgangen/arbeidet, kan elevene igjen lage et tankekart, og det er naturlig at de tar utgangspunkt i det/de samme begrepet/-ene som før arbeidet med emnet. La elevene arbeide med dette tankekartet alene eller i par, og igjen er det viktig at de kan begrunne hvilke stikkord de har knyttet til begrepet. Lærdommen ligger først og fremst i å være bevisst på de valgene som er tatt, og da er det viktig å kunne begrunne disse.
  2. Det er flere måter å arbeide videre med dette på etter at elevene selv har fylt ut tankekartet. Elevene kan f.eks.:

a.    Skrive et refleksjonsnotat: Elevene tar utgangspunkt i de to tankekartene de har laget (før og etter gjennomgangen av temaet) og skriver en kort tekst over hva de har lært om temaet. Hvilke oppfatninger elevene hadde før gjennomgangen gjelder fortsatt? Hvilke har blitt endret? Hva er det viktigste nye de har lært om emnet? Osv.

b.    Gjennomgang på tavle/i plenum: Klassen kan lage et stort tankekart sammen på tavlen, et tankekart som oppsummerer elevenes egne. En gjennomgang av stikkordene vil samtidig fungere som en god oppsummering av emnet/perioden.

c.    Lage problemstillinger: Be elevene lage problemstillinger basert på stikkordene i det første tankekartet. Vil de kunne svare på problemstillingene ved å se på det nye tankekartet?

d.    Bruk SPØKT: Om elevene har funnet mange stikkord, eller dere i plenum har laget et tankekart, kan det være mulig å fordele stikkordene i forhold til sosiale, politiske, økonomiske, kulturelle og teknologiske forhold/faktorer/årsaker/virkninger (avhengig av tema). En diskusjon rundt hvilke stikkord som skal plasseres hvor – og der elevene hele tiden begrunner med «fordi» – vil gi elevene bevissthet og forståelse rundt stoffet de arbeider med. Det vil også gi lærer en god metode for å se hva elevene har forstått.

e.    Utgangspunkt for en innlevering/prøve: En slik gjennomgang av et emne kan også være god repetisjon før en prøve eller som opptakt til en innlevering. Kanskje kan til og med noen av problemstillingene elevene lagde brukes på prøven/i innleveringen?


Oppsummering 2

Også i dette opplegget skal det brukes tankekart elevene selv lager, men her brukes det på en litt annen måte, mer som en konkurranse. Hvor mye det gjøres ut av konkurransen, må selvfølgelig være opp til hver lærer, og både de helt enkle (10. minutter) og en større quiz (dobbelttime) kan velges.

  • Elevene arbeider i par eller små grupper. Om det er behov, forklares det for elevene hva et tankekart er.
  • Bestem ulike temaer elevene skal ta utgangspunkt i, og be elevene plassere dette i «navet» på tankekartet.
  • Parene/gruppene skal nå finne 7 (eller flere) korrekte stikkord til emnet, men også 3 stikkord som ikke er korrekte (men som likevel kan virke rimelige). Det er altså viktig at elevene diskuterer stikkordene mellom seg, og at de kan begrunne hvorfor de har valgt disse ordene.
  • Neste steg er at parene/gruppene bytter sitt tankekart med en annen gruppe/et annet par. Deretter er selvfølgelig konkurransen at de skal finne de «korrekte» og de «gale» stikkordene i tankekartet, og elevene skal kunne gi en begrunnelse av hvorfor de velger som de gjør. Nye begrunnelser og diskusjoner vil kunne finne sted.

Opplegget kan altså både gjennomføres kort (10-30 minutter) og utvides slik at alle gruppene/parene i klassen bytter tankekart. Om det velges temaer fra en større periode vil elevene på denne måten arbeide med mange temaer. Det kan også lages et slags cupsystem her, slik at parene/gruppene går videre eller slås ut og etter hvert kan nå en finale. Sistnevnte opplegg kan kreve at lærer sjekker tankekartene før gjennomgang slik at det ikke er for stor tvil om hva som er rett/galt. Eventuelt kan lærer selv være dommer i de tilfeller der det er diskusjoner om ulike temaer (hvilket i seg selv jo er en god ting da det krever begrunnelser fra elevene)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s