Mot slutten av året, eller som avslutning på arbeidet med et emne, kan ulike former for oppsummeringer og repetisjoner fungere godt. Her følger en variant der elevene i stor grad selv står for oppsummeringen.

Et veldig viktig ord i dette opplegget, er «fordi». For at opplegget skal være lærerikt og nyttig, mener vi nemlig at alle forslag og innspill elevene kommer med underveis MÅ være begrunnet. Påpek derfor for elevene at alle forslag skal etterfølges av en begrunnelse («Jeg mener dette er riktig FORDI ….» osv.).

Tid:
Enkelttime (ca.45 minutter), men opplegget kan både forkortes og utvides.
Læreplanmål: Avhengig av hvilke emner og/eller perioder som velges.

Gjennomføring:
SPØKT er som kjent en forkortelse for sosiale, politiske, økonomiske, kulturelle og teknologiske faktorer, og de kan fungere som samlebetegnelser i forhold til årsaker til en hendelse, virkninger av hendelsen, samfunnsforhold i en periode eller i et samfunn, utviklingstrekk eller liknende. SPØKT kan følgelig fungere som kategorier elevene kan ha nytte av i mange ulike sammenhenger for å få orden og oversikt i et stort fag. I dette opplegget er SPØKT-kategoriseringen brukt for å oppsummere et emne eller en periode – og det er mange muligheter. Her skisseres noen, og alle forutsetter at dere har arbeidet med emnet en stund først:

• Om en hendelse: Hvordan så samfunnet ut før og etter hendelsen dere har arbeidet med? Lag et skjema der dere fyller inn SPØKT-forhold både før og etter hendelsen. Er det store endringer? Har det skjedd en utvikling? Hvem ble berørte av hendelsen, og hvordan endret samfunnet seg? Har noe vært stabilt?

• Om årsaker til en hendelse: Hvilke årsaker finnes til hendelsen? Del årsakene inn i SPØKT, og diskuter disse i gruppen/klassen. Er noen årsaker viktigere enn andre? Hvor finner du de grunnleggende, medvirkende og utløsende årsakene – under S, P, Ø, K eller T?

• Om virkningene av en hendelse: Hvilke virkninger fikk hendelsen? Del virkningene inn i SPØKT, og diskuter hvor virkningene har vært størst.

• Om to ulike samfunn: Sammenlikn to ulike samfunn med utgangspunkt i SPØKT. Hva skiller f.eks. Athen og Roma – er det like sosiale forhold, ulike politiske osv.? Eller Athen i antikken og Norge i middelalderen – noen likheter?

• Lange linjer: Velg en eller to av kategoriene (f.eks. S og K) og vurder hvordan disse har endret seg i et lengre perspektiv. Finnes det likheter og ulikheter mellom antikken og moderne tid, f.eks. i forhold til næringer (primær- vs. sekundærnæring), bosetting (land vs. by), yrkesvalg osv. Hvor er ulikhetene størst, og hvor har det vært mindre endringer? Hva forteller dette deg om menneskenes historie?

Arbeidsformer
Det er mulig med mange ulike arbeidsformer, alt avhengig av hvor omfattende dere ønsker opplegget skal være. Den enkleste er selvfølgelig at elevene selv diskuterer sine svar i par/grupper, en annen variant er å diskutere i plenum eller be noen elever presentere svarene for klassen/innlede til diskusjon. Det finnes også andre former, f.eks.:
a.    Skrive et refleksjonsnotat: Elevene skriver en kort tekst over hva de kom fram til i arbeidet med emnet. Teksten kan gjerne være kort og nærmest stikkordspreget, hovedpoenget er at elevene oppsummerer og reflekterer over det de har arbeidet med.
b.    Lage problemstillinger: Be elevene lage problemstillinger basert på det de har kommet fram til. Å lage slike problemstillinger viser i hvilken grad elevene har forståelse for emnet.
c.    Utgangspunkt for en innlevering/prøve: En slik gjennomgang av et emne kan også være god repetisjon før en prøve eller som opptakt til en innlevering. Kanskje kan til og med noen av problemstillingene elevene lagde brukes på prøven/i innleveringen?
d.    Skjemaer: Lag skjemaer på tavlen der dere i fellesskap besvarer oppgavene. Skjemaet kan så kopieres og gis elevene i etterkant for å sikre felles oppsummering av emnet.
e.    Samtaler/paneldebatt: Elevene kan tildeles roller, først i grupper, senere i plenum. Noen elever får i oppdrag å konsentrere seg om S, andre om P osv., og de skal i samtalene senere kunne argumentere for hvorfor deres faktor er den viktigste for perioden/utviklingen/samfunnsforholdene. Om det dukker opp gode argumenter og interessante synspunkter i samtalene på gruppene, kan dere også forsøke med en slags paneldebatt foran hele klassen, der representanter for de ulike gruppene skal overbevise tilhørerne om sitt syn. Dette kan bli både en lærerik og litt morsom vri på undervisningen, og samtidig vektlegges de muntlige ferdighetene.